Ronja Røverdatters Portugalblogg!

Idag var det skoledag igjen. På skolen har vi tre ulike fag: “music”, “movements” og “art”

I musikken sang vi masse salmer på portugisisk, som visstnok skal synges i en kirke imorgen når vi har “outdoor program” i Oeiras med tur til det historiske sentrum av Oeiras (en bydel i utkanten av Lisboa) og piknik i en park.

I movementstimen fikk vi beskjed om å gå rundt i et rom mens vi lyttet til klassisk musikk (norsk faktisk) fra en cd. Det lå to bunker med ark og to bokser med fargestifter på gulvet, og når musikken stoppet, skulle vi hente et ark og en farge hver, og så skulle vi sette oss ned et sted og tegne hva som helst. Når musikken fortsatte skulle vi legge fra oss ark og farge og gå videre til neste gang musikken stoppet. Da skulle vi ta den tegningen som lå nærmest oss, og tegne videre på den. Neste gang skulle vi skrive et ord. Og så enda et ord.
Så skulle vi gå sammen i grupper og lage “linga linga”(??), som etter hvert viste seg å være en regle med rim og rytme, og denne skulle vi framføre i slutetn av timen. Vi har nå fått vite at denne “linga linga”‘en skal jobbes videre med og presenteres 20.april. Etterpå skal vi få en “note”, som jeg går ut ifra at er en kommentar, og en karakter mellom 1 og 20.

Siste time idag var “art”. Vi sto rundt et stort bort som var plassert midt i rommet. Læreren snakket masse på potugisisk først, men etterhvert fikk hun en av studentene til å gå fra og oversette for oss.
“She says that we have to make a toy. But you (vi, fire utvekslingsstudentene(=3 fra norge og 1 fra belgia)) don’t have to do that”. Ok…?! Så fant læreren fram en stor flaske med barneshampo og tømte den oppi en bolle. Hun hadde en visp og begynte å vispe shampoen. Hun helte også rundt 1dl vann oppi. Bollen ble etter hvert sendt rundt bordet så vi kunne dele på vispingen. Da bollen var tilbake på utgangspunktet, slengte læreren en dæsj med såpe her og en der rundt omkring på bordet. Alle studentene stappet hendene sine oppi og etter hvert var det full krig der alle løp rundt og klappet såpehendene sine sammen foran de andre, sånn at såpen spratt overalt. Vi lærte at dette kan gjøres med små barn så lenge de er så pass store at de kan stå på beina sine selv. Vi fikk streng beskjed om å ikke bruke sterkere såpe fordi barna kunne få den i øynene, og være forsiktige fordi såpen kan gjøre det glatt på gulvet..

Aiaiai. Nå har vi lært kjempemasse og hatt en slitsom dag. Kanskje på tide å hvile litt..? :p

Har nå vært her i 53 dager. Det er 38 dager igjen.

I dag har det vært helt herlig vær. Damene i barnehagen skulle drikke kaffen sin på stranden i dag, sa de, så jeg ble med. Som vanlig ble det snakket mest portugisisk, så jeg satt etterhvert og lurte på om jeg skulle gå ned og teste badetemperaturen. Jeg spurte hvor mange grader de andre trodde det var. “12″, sa en. Og det ble nikket litt rundt bordet. I solen var det visst 50, ble det sagt. Værmeldingen mente i hvert fall at det skulle være 18 i skyggen. Været ble visst det nye samtaleemnet. Jeg fortalte om 20 grader i sjøen i fjor sommer, og om norske sommertemperaturer ellers, og de frøs av tanken på “bare” 20 grader i luften midt på sommeren. Da de gikk tilbake til barnehagen, gikk jeg ned på stranden, tok av meg skoene, og vasset. For første gang i år. Det var først ganske kaldt, men..det kommer jo an på hva man sammenligner med, da. Jeg badet en gang i april for å få russeknute og på fjellet er det vel heller ikke særlig varmt, så hva er vel 12 grader? Etter en liten stund var det ikke så ille likevel. Mon tro om jeg hadde klart å ta noen svømmetak om jeg bestemte meg for det?! Lurer på hvor langgrunt det er der. Ser ut på bølgene som om det går nokså jevnt nedover. Det er i så fall noen meter, ja. Får prøve det senere en gang.. når det blir enda varmere i sjøen, og når jeg har vært 100% frisk i mer enn ett døgn.

Igår var jeg, Kine og Pavel, en tjekker fra kollektivet, i Cascais (Susanna har vært syk i det siste med bihulebetennelse og må holde seg hjemme en stund). Vi gikk et godt stykke langs sjøen, så Boca do Inferno (se bilder), og fant en koselig restaurant der vi spiste deilig sjømat. Nydelig vær var det også. Neste gang jeg er der tror jeg at jeg vil leie sykkel. Det er veldig fint å sykle der, med sykkelstier langs sjøen også er det flatere enn i Lisboa.. :p Skal ta med familien dit når de kommer på besøk i april, tenker jeg.

Her er bilder fra div ting som jeg har gjort og som har skjedd i kollektivet

VI fikk beskjed om at guttene i kollektivet skulle diske opp med mat og drikke til oss, jentene. Guttene lukket seg inne på kjøkkenet på vår side, og jente samlet seg i stuen på den andre siden. Sånn gikk det:

Det har etter hvert blitt noen gode turer til Bairro Alto også. Her er et kort sammendrag med bilder av mine samboere fra kollektivet

Jeg hadde besøk av min kjære søster og en god venninne, og var plutselig veldig turist igjen. Vi besøkte Castelo São Jorge, akvariet, spiste kaker på Pastéis do Belém, spaserte rundt i Alfama, spiste på Hard Rock kafé og hadde noen fine dager til tross for regnvær 1/4 dager.

Jeg tror egentlig at jeg burde adoptere navnet på Ola sin blogg, som heter tidvis… fordi den blir oppdatert tidvis. Beklager det. Jeg har fått beskjed via via om å skjerpe meg…

Jeg har vært en del syk. Det går opp og ned hele tiden, men idag fikk jeg anbefalt noen medisiner av lærerne på skolen, så nå har jeg kjøpt litt vitaminer på apoteket. Jeg ser litt på det som placebomedisiner, og billige var de i grunnen heller ikke, men det er verdt et forsøk. Om det ikke virker, så er det i hvertfall ikke skadelig å ta det :p

I barnehagen var det veldig vanskelig i starten. Det er veldig få som snakker engelsk der, spansken min hjelper meg til å få sagt noe, men ikke så mye til å forstå, fordi portugiserne forkorter både ord og setninger til det ugjenkjennelige. Dvs at om jeg hører et ord, og vil slå det opp i en ordbok eller skrive en setning inn i google translate, er det veldig liten sjanse for å finne det. Hun på min avdeling som snakker engelsk har ofte mye å gjøre, og det er vansklig å få snakket skikkelig med henne fordi jeg føler at jeg forstyrrer. En av de to assistentene forstår av og til noe engelsk, men de snakker ikke noe selv. Dermed vimset mye rundt alene. I lunsjen hendte det at jeg satt med de andre på kjøpesenteret og drakk kaffe, men samtalen gikk på portugisisk, og det endte ofte med at jeg satt og stirret ut i luften. Jeg har lengre pause enn de andre fordi barna sover midt på dagen, og jeg slipper å sitte en time å se på at de sover, sånn som de andre må, så jeg pleier å ha med meg en pensumbok, postkort og annet som jeg kan putle med i lunsjen, så jeg setter meg ofte litt mer skjermet for å kunne sitte der lenge og bare putle med kaffen min alene og slappe av.
Etter en stund følte jeg at jeg faktisk ikke gjorde noe som helst i barnehagen. Jeg innså at ukens høydepunkt var å få følge engelsklærerens 3 engelsktimer på onsdagen, som varer til sammen to timer. To timer på en hel uke.. Dét var høydepunktet. Det var litt nedtur. Og det ble heller ikke bedre da jeg hørte at Ola også slet litt hjemme..

Jeg sendte en kort melding til en lærer på skolen, og ca 2 sekunder etterpå ringte hun meg. Hun besøkte meg i barnehagen, og vi hadde en lang samtale. Vi snakket også med øvingslæreren i barnehagen, så nå går det mye bedre. Jeg har litt egne prosjekter, og har det veldig fint der.

I starten snakket de kun portugisisk på skolen, men også der går det bedre nå ettersom vi begynner å bli mer kjent med klassen, og har funnet folk som gidder å oversette i tillegg til at noen av lærerne også snakker litt engelsk nå. Vi har også hatt noen engelske regler og sanger og vi har lært klassen “min hatt den har tre kanter”, som de fleste av de kjenner melodien på fra før, da de har samme sang på portugisisk. De ble litt forvirret av våre ulike dialekter da. Jeg sang tydeligvis høyest for alle satt og skarret på R’en etterpå. Det hørtes tysk ut, sa de…

Idag var det siste morgen på eget rom, siste hotellfrokost og siste spasertur i Porto…for nå. Vi tok tog tilbake til Lisboa og fant oss mat på vei hjem. Deilig å være tilbake i grunnen. Dessverre har en del av beboerne i kollektivet reist hjem mens vi var borte, og andre er ennå ikke kommet tilbake fra ferie, så det er ganske tomt her.

Jeg begynner å bli forvirret av mine “dag…”. Hvilken dato var egentlig dag 19? Jeg må visst begynne å føre på dato også..

Neste helg får jeg besøk. Hurra! Marita og HanneLise kommer hlt fra Bergen for å hilse på, og det i hele 5 dager! Jeg har hjulpet litt til med å finne et bra hotell, og nå sitter jeg her og bare venter på at det skal bli 26.februar…

I morgen skal jeg ned i byn og gå litt sammen med Lisa (finsk) og to andre jenter. Er spent på hvor vi skal gå :p

Idag tok vi “Portos broer”-ruten. Det er mange broer i Porto og vi fikk historien til alle. En av de største broene er det faktisk Gustavo Eiffel som har designet. Så splittet vi oss. Kine og Susanna var litt lei av å kjøre buss, og jeg tok den fineste og lengste turen alene; “Portos slott”. Det var ikke veldig mange og store slott, men det var mye annet å se på. Litt utenfor sentrum er det en stor sandstrand. Idag var bølgene ganske store, og det var masse surfere der ute. I nærheten fant vi tivoli og masse masse folk i kostymer. DER var de! Veldig artig å se.

Jeg fikk også se mange mye finere strøk enn det vi bor i selv, og fant ut at vi så absolutt bør ta en sånn buss i Lisboa også.

Da jeg kom tilbake fra bussturen, gikk vi langs sjøen. Der var det masse små restauranter og det krydde av engelskmenn. Vi fant etterhvert ut at det var fordi Porto skal spille mot Arsenal imorgen. Søren at vi ikke visste det tidligere! Hadde vært artig å få oppleve en fotballkamp med portugiserne når vi først er i Portugal, men vi får nok sjansen til det igjen selv om det ikke er sikkert det er en like stor kamp…