|
||||||
|
I dag har vi vært heeeelt på butikken og hjem igjen. Hva skjer med folk? Hvorfor har vi ikke vært på slottet eller noe enda? Jeg har tatt litt bilder i parken som er rett i nærheten. Jeg går ofte gjennom den på vei hjem fra skolen. Bildene er tatt ca 2 min etter at det sluttet å regne, og da hadde det regnet i rundt tre timer i strekk, så det er derfor det ser nyvasket ut…:
Dag 16 – Nye bekjentskap Dagene begynner å bli lettere nå når vi forstår mer av språket, og skjønner litt mer hvordan ting fungerer. Likevel blir det fort bomkjøp når man skal ha feks rømme til tacoen, og man ikke vet hvordan rømmen ser ut eller hva den heter. I dag kjøpte vi fløte. Det fungerte ikke så veldig bra. Vi savner grovbrød og brunost, men ellers har vi det i grunnen veldig fint. Det går veldig greit å dele rom, og man har jo noe privatliv til og fra barnehagen…om ikke annet. En gang i mellom går det også an å sitte alene på rommet mens de andre er i stuen. I dag har det flyttet inn to italienske jenter, så nå er vi 13 stk som bor i kollektivet. Man merker ikke så stor forskjell om det er 8 eller 13 bortsett fra at det blir fort tomt for dopapir og at bosspannet på kjøkkenet må tømmes oftere. Det er vaskepersonell her som vasker tre ganger i uken, men forrige gang glemte de å fylle på dopapir, og vi lærte dermed at det ka være lurt å ha noen ekstra ruller stående på soverommet. En jeg kjenner “via via” kjenner en som også er i Lisboa, og som har lagt meg til på Fjesboken, så kanskje jeg har en å gå på bymuseet med nå? Ellers er det bestemt at det blir tur til Porto neste helg. Vi har fri i forbindelse med karnevalet mandag-onsdag i uken etter, så det er en fin anledning til å reise vekk og oppleve andre kanter av landet. Vi var på Amoreiras-senteret og der fant jeg den samme sigarbutikken, igjen. Jeg har lovet to stk at jeg skal innom der for å sjekke priser så de kan vurdere om de skal bestille en pakke hver, men denne gangen hadde jeg hendene fulle med poser, så kunne ikke gå innom. Det får bli neste gang… I dag har vi endelig fått oss ovn. Hurra! Den kostet oss under 50kr hver (16,9€), går rundt (som ovnen på Ostereidet) og ser ut til å fungere veldig bra. Nå slipper vi å fryse på rommet når vi leser, og kanskje muggen på veggen forsvinner også… Jeg kunne godt tenkt meg å ha dratt til Belém og fått med meg litt museer og sånt, men de andre her er visst ikke interessert. Fikk høre at det ikke var noe de ville prioritere nå i starten, så nå ser det ikke ut til at det skjer noe i det hele tatt. Skal vi prioritere avslapping og ingenting i stedet? Kanskje jeg får med meg en av de andre herfra. Må jo være noen som gjør sånt også..?!? I dag ble jeg med ut. Det var virkelig et sted som ga flashback til Mexico. Vi kom inn i et stort rom, med bar og noen stoler og bord langs veggen med et gjerde på den ene siden. Fra gjerdet kunne man se ned på det store dansegulvet i etasjen under. De spilte stort sett remixer av sanger som jeg egentlig likte…før de ble remixet, og lyset blinket i ett sett! Kommer nok til å være noe redusert imorgen bare på grunn av lyden, tenker jeg.. Fy søren så godt jeg har sovet i natt. Øreproppene hjalp veldig. Jeg hørte ingen vekkerklokke, da, så Kine var borte og dyttet i meg. Dessverre var hodepinen og den rennende nesen og alt det andre ikke akkurat bedre enn i går, og jeg fant ut at jeg ikke kom til å kunne gjøre noe i praksis, og ville ikke smitte barna, så jeg ble hjemme. Det var deilig å ha rommet for seg selv en stund. Jeg sov litt, leste og slappet av, men så begynte jeg å savne Norge. Det er kjekt å ha en snill kjæreste som kan stelle for en når en er syk, og veldig mye lettere å savne når man ikke har noe spesielt å holde seg opptatt med. Jeg snakket lenge med Ola på Skype. Så sov jeg litt og følte meg mye bedre om ettermiddagen. Jeg har tenkt at jeg er glad det ikke er mer enn 13 uker jeg skal være borte. Mange reiser jo på utveksling et helt semester eller kanskje til og med to! Nå har 14 dager gått. Det har i grunnen gått relativt fort, men de 11 ukene som er igjen virker lange.. Heldigvis får jeg besøk før det. Da blir det sol og bading på Algarvekysten. I kveld skal spanjolene ut på byn (igjen…) og inviterte oss med. De andre ble med, men jeg bestemte meg for ikke å risikere helsen mer enn nødvendig, og ble hjemme. Film, litt chips og så inn igjen med øreproppene og sooove… Baaaaah! En kjedelig dag… Dagen i dag gikk noe lettere enn i går til tross for språkutfordringene. Jeg har begynt å skjønne hvilke spanske ord som kan brukes og hvilke som ikke kan brukes, så det er nå litt lettere å snakke til barna, selv om jeg fremdeles skjønner veldig lite av hva de sier tilbake da de snakker som barn flest på to-tre år. I dag fikk jeg fri mens barna sov. Kl 12 er det lunsjtid for meg. Normalt får vi da en grønnsakssuppe til forrett, en hovedrett, som i dag besto av ris og svinekjøtt med “skorpe” på. Etterpå er det normalt en frukt, men idag fikk vi gelé i stedet. Da jeg var ferdig med å spise gikk jeg til samme plass som igår. I dag var det mange andre fra barnehagen der også, så jeg snakket litt med de (eller kommuniserte på et vis…var én som snakket litt engelsk, da) før jeg satte meg ned og leste pensum i en time. Det var greit å få litt tid til å lese og også til å skrive ned dagens tanker og inntrykk, men jeg får jo mindre tid med den faktiske praksisen, da. Uansett har jeg nå kommet litt i gang med skriving og sånt. Det var vel på tide, sikkert, så nå gjelder det bare å være flink og få inn gode vaner på dette En del av de andre som bor her lager helt utrolig mye lyd om natten. De dusjer kl to om natten, lager mat, tramper, roper til hverandre, hører på musikk, ser på film og snakker på skype uten headsett. Jeg var inne i en butikk idag for å kjøpe ørepropper. Selvfølgelig snakket de ikke engelsk der heller, så jeg spurte etter ear plugs mens jeg pekte på ørene, og da hun så uforstående på meg, la jeg til “para dormir” (”for å sove”). Da nikket hun, og jeg håper nå å sove litt bedre enn jeg har gjort hittil… I dag har jeg ikke følt meg bra. Jeg snufser og nyser og har hatt vondt i halsen og hodepine. Da jeg gikk av bussen gikk jeg nesten sikk sakk på grunn av svimmelhet, og gikk rett hjem for å legge meg. Håper jeg er frisk nok til barnehage imorgen.. Bussene i Lisboa fasinerer meg stadig. I går byttet bussen min felt minst hvert tredje minutt. Jeg sto framme og observerte, men skjønte ikke hva han holdt på med. Noen steder kjørte han bare midt mellom begge feltene. I nærheten av skoler går trafikken mye treigere. Det er fordi foreldrene stopper midt i veien, går ut av bilen og hjelper barna ut, før de kan kjøre videre igjen. Noen steder er det en lang rekke med biler som bare står der og blinker. Det hender at man ikke ser sjåføren noe sted i det hele tatt. Kanskje han/hun er innom butikken? Jeg var på jakt etter bilder, men fant egentlig ikke noe på google, men hva ser jeg idag? BT har egen sak i nettavisen med parkeringsvaktenes bilder og det minner mistenkelig om det jeg til stadighet ser her. Hadde det vært parkeringsvakter her, hadde de fått nok å gjøre! Trafikken generelt ser ut til å flyte greit, men det kan oppstå visse problemer rundt omkring feks i forbindelese med parkeringen. Stig Holmås skrev om trikken som ikke kom fram, og passasjerer som måtte ut og dytte bilder for at de skulle kunne kjøre videre. Jeg har selv sett en taxi gjøre den mest fasinerende lukeparkeringen noen sinne for å slippe tirikken forbi. Apropos luke, så var det en bil som hadde maks 20 cm på hver side. Inni der satt en mann og så ut som om han slappet av mens han tok seg en røyk. Idag har jeg sett tre kollisjoner. I alle tilfellene var det en bil som hadde kjørt inn i bakre (1/3 tilfeller) eller framre hjørnet (2/3 tilfeller) på en annen bil. I alle tre tilfellene kom trekantskiltet fort opp, og de fikk på seg refleksvester i en fart. Alt som skjer derfra ser ikke ut til å gå like fort. Portugisere er vel ikke akkurat kjent for å ha det travelt…. Da jeg kom i barnehagen idag var det flere barn som tydelig viste at de var glad for å se meg, og jeg fikk masse klemmer. Jeg kan et par ord nå, så jeg kan muligens snart bli litt mer aktiv enn jeg nå er i min obervatørposisjon. Barna var masse ute idag, og det var veldig kjekt å se hvor gøy de har det. De andre jentene jeg bor med er ikke like mye ute i sine barnehager. Sol og spesielt det å bli skitten er skikkelig krise, og barna skal se fine og rene ut hele tiden! De voksne løper rundt med en dorull i den ene lommen på uniformen for sikkerhets skyld. Joda, alle har en slags uniform. Da vi hadde spist, og jeg skulle bli med Ana til sovesalen igjen, var ikke barna der. De var av en eller annen grunn ute istedet. Plutselig ba hun meg vente litt. Hun var straks tilbake. Straksen var ikke så straks i mine øyne, og jeg ble etterhvert lei av å bare sitte ute med masse ukjente barn som jeg ikke klarte å snakke med og masse voksne som jeg heller ikke kunne snakke med. Jeg følte meg noe forlatt der, så jeg gikk inn for å se om jeg kunne finne min øvingslærer(kontaktpersonen). Jeg fant henne ikke, men etter 30-40 min fant jeg en av assistentene, og fikk etter litt om og men lov til å gå ut av området og få meg en kopp kaffe. Da jeg kom tilbake igjen var min øvingslærer der igjen sammen med en skoleelev fra vgs. De holdt på å lage mapper til hvert barn så foreldrene kunne se hva barna hadde gjort. Dette ser det også ut til at de legger spesielt vekt på her. De voksne kan til og med lage ferdig uferdige ting selv eller ting som barna bruker lang tid på for at mappene skal bli større. Jeg ble med på å sortere tegninger. Eleven var veldig god i engelsk, så da sluttet min øvingslærer helt å snakke til meg, og snakket kun via eleven. Litt slitsomt. En ting jeg har lagt merke til angående parkene er at en del av de har lekeapparater som er altfor store for barn. Det har vist seg at dette er utendørs treningsapparater som voksne i alle aldre benytter seg av gratis. I Belém, en av bydelene her har de en park med romaskiner, sykler og andre ting vi hjemme vanligvis finner i treningssaler feks på Sats. Jeg har hittil sett dem i bruk av både unge og gamle. Kanskje jeg burde prøve selv en dag… Jeg havnet som sagt i den barnehagen lengst borte, og idag var dagen for å prøve seg på den lange turen. Jeg sto på busstoppet, og prøvde å finne ut hvor langt det var til det stoppet jeg skulle av på, men kunne ikke finne stoppet i det hele tatt, så jeg tok noe som lignet, og som det var bilde av et tog ved siden av. Det var heldigvis riktig, men jeg så ikke noe togstasjon, så jeg måtte spørre meg fram. Da jeg kom fram sto det allerede et tog der. Siden jeg allerede hadde sjekket at bare to tog gikk forbi der (50% sjanse for å havne på riktig tog), tok jeg en sjans, og hoppet på, og spurte første person om det toget stoppet på riktig stasjon. Det gjorde det ikke, men heldigvis gikk det i samme retning, og jeg kunne sitte på lenge, før jeg måtte bytte, for å fortsette til mitt stopp. Jeg brukte en halvtime på å finne barnehagen da jeg endelig var framme på riktig stopp. Vel framme i barnehagen skjønte de ikke hvem jeg var i det hele tatt, og mannen i resepsjonen kunne ikke engelsk. Han mente at det var to personer i bhg som kunne engelsk, og hun ene var syk. Etter 10 min fant de en engelsklærer som kunne føre meg til riktig rom, som viste seg å være rett rundt hjørnet. Min kontaktperson i barnehagen snakker helt grei engelsk, men ikke noe mer. De to assistentene der snakker omtrent ingenting. En del av barna tok kontakt med meg, og jeg tok av og til kontakt med de også, men det var veldig vanskelig å skjønne hva de sa. Jeg har ikke noe spesielt ansvar, og får heller ikke konkrete beskjeder om hva som skjer, så stort sett suller jeg rundt og observerer. Jeg gikk sånn til klokken var 12. Da fikk jeg beskjed om å følge en annen fordi barna i “min klasse” skulle sove. Hun jeg nå skulle følge viste seg å være student, og like gammel som meg selv, og heldigvis snakket hun mer engelsk. Vi måtte sitte en time i mørket og passe på hennes klasse, som også skulle sove, men ikke like lenge. Vi snakket om alt mulig. Hun heter Ana, og spurte om hvordan Norge var, om været, husene og litt om barnehagene. Da vi kom til kjærestesnakket, lo hun høyt og mente at “Ola” – dét var et rart navn, det. På portugisisk sier de “Olá” til “hei”, så kan jo i grunnen forstå det, men hennes kjæreste heter Nunu (?), som høres ut som et kallenavn eller kanskje et navn fra en dårlig barnebok eller film, som feks teletubbyene (heter ikke støvsugeren der noe lignende?). Håper jeg skal være med hennes klasse imorgen også. Jeg ble spurt av min øvingslærer om jeg ville være med Ana sin klasse når de har engelsk. Det tror jeg hadde vært artig. I dag var vi oppe relativt tidlig, og dro ut sammen med to andre fra dette og det andre kollektivet. Vi dro til “Oceanario”, som er Lisboas “Akvariet”. De skryter av at de har 1% av verdens sjøvann, og dekker 25% av allverdens fisker. De har små og større akvarier rundt omkring med vinduer som man kan kikke i, som på Akvariet i Bergen. De har også en slags dam med to bevere (det svømmer fisker under de), og to-tre rom med ulike fugler i. De to første rommene har pingviner, måser, en tjeld-aktig fugl, en lundefugl-lignende fugl og noen flere. Det siste har regnskogatmosfære og var fullt av fugler som man stort sett bare hørte, men ikke så. Det mest spesielle var likevel en enorm tank som hele akvariet er basert rundt. Der var det vanvittig mange forskjellige fisker – ulike typer haier, skater, flyndrer, pinnsvinfisk (som var rolig og ikke oppblåst, dessverre Etter å ha vært der, tok vi en slags liten “ulriksbane” som gikk et godt stykke bortover langs kysten. Vi hadde fin utsikt derfra. Så var det mat på et senter i nærheten, før vi tok en spasertur i byn, og rotet oss vekk, før vi fant riktig kurs, og vendte nesen hjemover igjen.
Kvelden igår ble veldig bra. Vi startet med spaghetti i 9-10-tiden, og ble sittende og skravle veldig lenge. Når noen som skulle hjem fordi de måtte tidlig opp dagen etterpå, gikk vi andre ut. Vi gikk til Bairro Alto, og fant oss en bitteliten plass som solgte øl. Det var bardisk, toaletter og en bittelite område foran bardisken, så vi sto utenfor. Noen var inne og kjøpte en flaske, og delte ut i plastkopper til alle. En flaske på rundt 1,5liter kostet 2€ (16kr!). Og det var SuperBock, øl fra Porto.
Det ble litt seint, så vi sov ganske lenge idag. Etterpå sullet vi rundt i kollektivet, og det ble litt skravling, film og avslapping, før vi en gang utpå kvelden fant ut at vi trengte frisk luft og mat. Vi gikk ut og fant en veldig stilig pizzaplass med veldig god og ikke så dyr steinovnsbakt pizza. Mmmmm I dag skulle vi kjøpe busskort. Vi dro til kontoret vi fikk utpekt ut igår, og gikk inn. Da vi hadde trukket kølapper, løp jeg ut for å finne et sted jeg kunne ta passfoto. Susanna var den eneste som hadde fått beskjed om å ta med passfoto fordi hun visstnok skulle være den eneste som kunne få “Sub23 (under 23)-”kortet. Jeg fikk beskjed om at det lå 2-300m unna, men følte at jeg gikk og gikk da jeg lette etter det. Til slutt fant jeg det. Det var en bitteliten butikk. Det han bilder overalt på veggene, men det var i grunnen ikke spesielt fine bilder. Lyset var flatt, og jeg tenkte at jeg sikkert kunne gjort flere av de bedre selv.. En gammel mann sto bak disken. Han spurte meg på portugisisk om jeg skulle ha passfoto, og jeg svarte “si”, og spurte om han snakket på engelsk. Det gjorde han ikke, så da ble det spansk på meg i dag også. Jeg klarte å spørre om og å skjønne det aller meste bortsett fra når jeg satt foran kamera og måtte ta hodet opp og ned. Da måtte han vise på seg selv eller på meg hva han mente. Det så ikke ut som om han endret lysinnstillingene noen gang, og da han skulle vise meg hvordan bilde ble, måtte jeg vise han hvor knappen var. Vi gikk ned igjen, og etter et lite minutt kom han med bildene på papir. Kundene før meg var sikkert noe mørkere i huden, for lyset var ikke riktig innstilt, og jeg så bleik og svett ut. Kjapt og greit gjort, men det var virkelig ikke noe fint bilde. Men men. Det er bare et passfoto, og skal heldigvis ikke henge på noens vegg… Så var det tilbake til busskortkøen. Det var fremdeles ca 10nr igjen før det var min tur, så jeg måtte fremdeles vente. I mellomtiden hadde Kine funnet ut at hun også måtte ha bilde, så hun måtte ut av køen, trekke ny kølapp og gå til samme plass som jeg hadde vært for at også hun skulle få bilde. Da det endelig ble min tur kom jeg til en mann som ikke snakket engelsk i det hele tatt. Han sa noen ord til sidemannen, og jeg fikk gå bort dit istedet for. Han snakket heller ikke engelsk. På delvis spansk, delvis engelsk og til tider et forsøk på portugisisk ble vi enige om at jeg fremdeles var 23 år, og at jeg da får “sub23-”kortet. Jeg prøvde å fortelle at jeg skulle utenfor Lisboa også. Jeg fant et bilde av et tog i en brosjyre i vesken min, og forsøkte å fortelle at jeg skulle ha praksis i Cascais, og derfor måtte ha tog inkludert på kortet mitt. Det tok sin tid, men til slutt fikk jeg kortet. Det jeg måtte gjøre da, var å stille meg i en ny kø for å få betale. Susanna ble med bort, og vi fikk hjelp samtidig i hver vår kasse. På min fantastiske spansk klarte jeg med mye om og men å forklare hva både jeg og Susanna skulle ha. Steike, så praktisk det er å kunne noen ord og setninger på det språket! Vi trakk lapp om hvem som skulle i hvilken bhg idag. Jeg havnet i den lengst borte… Jaja.. Får endret døgnrytmen da ihvertfall siden det tar en time å komme seg til barnehagen… Da vi var på vei hjem igjen var det gått 5 timer siden vi forlot kollektivet, og vi var skrubbsultne. Vi stoppet vet noe som så ut som en liten kafé og bestilte hver sin burger med tomat på. Kjøttet var ikke brunt helt gjennom, men vi spiste det likevel fordi vi var så sultne. Angret litt på det i etterkant, og vi har nå gått og kjent “hm.. Føler jeg meg bra nå? Har jeg kanskje bittelitt vondt i magen? Eller kvalm, kanskje? Kanskje jeg faktisk er litt kvalm..!?” Den slags tenkning hjelper nok ikke særlig. På veien hjem kjøpte vi inn litt drikke til kvelden siden vi er invitert bort til nabokollektivet. 1 sekspakning med Corona kostet mindre enn 7€! Vi fant også priser helt ned i 1,30 for en enlitsers kartong vin og rundt 2€ for en flaske med lokal vin. Hm.. Sprøtt.. Nå er det visst dusjing på gang her før vi stikker bort til de andre. Snakkes. |
||||||
|
Copyright © 2010 Ronja Røverdatters Portugalblogg! - All Rights Reserved |
||||||
), djevelrokke, og til og med en månefisk! Månefisken var sykt svær, og jeg har aldri sett en fisk bevege seg så treigt i hele mitt liv. Jeg har sett fisk ligge i ro feks på bunnen, men aldri en svømmende fisk som beveger seg så sakte. Munnen gikk samtidig opp og igjen, og det så virkelig ut som et forhistorisk skapning. De hadde også mange store og små fargerike fisker, som jeg har sett i private akvarier rundt omkring. Er usikker på om de var i den store tanken eller i en egen.
