Idag har vi hatt en siste dag i barnehagene våre. Barna har vært mye mer klengete enn normalt. Kanskje de forsto at jeg skulle reise bort? Jeg hadde en stund fire barn på fanget samtidig, og de klatret og styrte på omtrent hele dagen. Min lille venn, som jeg har skrevet om tidligere, holdt meg i hånden så ofte som mulig, som om han var redd for at jeg skulle stikke av om han slapp meg. Jeg fikk gave av avdelingen min: en bok med foto av hver barn med tegninger som barna har laget. Isabel er veldig kreativ, og har selv laget forside og festet alt sammen med ringer og bånd. Den er veldig fint og blir et koselig minne.

Nå gleder vi oss til å komme hjemme igjen!

Da blir det nok avbrekk i skrivingen igjen, kan jeg tenke meg.

Snart kommer mamma, Hans Jakob og Henrik på besøk, og jeg gleder meg veldig til besøk igjen og også til å få noen dager fri fra livet i kollektiv. Når de har reist er det bare få dager igjen til hjemreise.

Det skal bli godt å komme hjem igjen selv om jeg også kommer til å savne Portugal.

Legg merke til at alle bildene har en alternativ tekst om du peker på de..

Jeg kommer nok ikke til å oppdatere noe særlig denne uken, så dere får smøre dere med tålmodighet, og så får vi se når jeg kommer tilbake om jeg har husket å ta bilder.

I mellomtiden får dere ha en fantastisk påske!

Vi snakkes i april! :p

(64 dager bak meg, 27 dager foran meg)

I går var det engelsktime på praksisstedet igjen. Jeg satt og noterte og tankene var et øyeblikk lenger inne i notatene enn i timen, da jeg plutselig ble “vekket” av engelsklærerns stemme: “Alice! Can you just take over here for a few minutes. I just have to help Ana with something over there (i andre enden av rommet). Oioi! DA våknet jeg, ja! De var midt i en repetisjonsoppgave om dyrene på gården. Min oppgave var å sitte foran i klasserommet med et barn på en stol ved siden av meg. Jeg skulle vise boken kun til det ene barnet, som da skulle velge seg et dyr. Så skulle de andre barna gjette hvilket dyr det var. Barnet på stolen skulle velge hvem som skulle få snakke av alle de som hadde hånden i været, og det måtte være anennhver “boy” og annenhver “girl” som fikk svare. Riktig svar førte til bytte av barn i stolen oppe ved meg. Utfordringen startet da første jenten som satt der sa “no” istedet for “yes”. Hun tok hele runden med dyr og var tilbake ved utgangspunktet før hun plutselig sa “yes”, og da ble det litt kaos i salen, kan man si. Jeg klarte heldigvis å finne en slags ordning på det, og neste unge fikk plass i stolen. Etter det kom lærern tilbake..heldigvis.

Etter timen ble engelsklæreren med tilbake til mitt klasserom, og var tolk mens jeg intervjuet øvingslæreren min. Det var veldig greit, og jeg fikk svar på mange spørsmål. Etterpå var vi på ny omvisning på skolen. Vi fikk en på alle praksisstedene da vi var på besøksrunde med lærerne fra skolen her nede helt i starten av oppholdet, men da var det så mye informasjon at mesteparten forsvant fort ut igjen. Dessuten så hadde vi portugisisktalende guide den gangen. Nå har jeg fått vite mer om hvordan vi gjør det i min klasse, hvordan de andre gjør det og hvordan skolen fungerer. Jeg har til og med lært hva mannen i resepsjonen heter så nå har jeg endelig noe å skive i praksisrapporten min. Jeg satt på høyskolen i nesten tre timer etter praksis idag og skrev. Deilig å se at det er bokstaver i dokumentet jeg holder på med. De jeg har jobbet med før, har både startet og endt som ganske tomme…
Vi har besøksdager på praksisstedene til hverandre, som vil si at jeg skal bli med Kine én dag og Susanna en annen dag, og de skal gjøre det samme med meg. Kine og susanna har vært med hverandre en dag hver denne uken, og så er det min tur etter påske. Det er veldig kjekt. Og vi er veldig glade for at vi klarte å overbevise lærerne her nede om at det var en god idé å bli med den andre studenten, og ikke bare bytte barnehager og dra dit alene en dag. Jeg tror det blir veldig kjekt å oppleve de andre sine barnehager også.

PS. Jeg har fått spørsmål om hva som egentlig er skole og hva som er barnehage. Jeg må si at jeg blander begrepene når det gjelder praksisstedet fordi de kaller det skole selv, mens vi jo er vant til å kalle det barnehage. Høyskolen er også “skolen”, så der blir forvirringen bare større. Jeg kan gå over til å kalle det “skolen” og “høyskolen”? Kanskje det fungerer bedre.. hvis jeg klarer å være konsekvent på det, da.. Jeg har i hvertfall prøvd å være det i dette innlegget…

(Nå trenger jeg kun mine egne ører for å telle hvor mange dager det er til Ola er her. Imorgen kan jeg telle nesen. Ooog! Det er under 30 dager til jeg er hjemme igjen!)

Etter at barna i barnehagen har sovet er det er ettermiddagsmåltid. Når flere barn begynner å bli ferdige klapper en av de voksne i hendene. Alle barna som er ferdige forter seg opp fra stolene og bort til den voksne. Hun følger de opp til klasserommet eller gjerne ut hvis det er fint vær. Sist mandag var det bare gutten med krøllene og en annen unge igjen. De pleier da å få litt hjelp så de også får kommet seg ut. Jeg satte neg med gutten med krøllene, og hjalp han først med en yoghurt og så pekte jeg på skivebom han hadde i hånden sin og sa han måtte spise den. Han svarte noe jeg ikke skjønte. Jeg så spørrende på han, og da han gjentok, skjønte jeg ett ord: fiambre (skinke). Jeg tenkte at han sikkert vike ha ny skinke på, for skiven hadde bare smør på, men det var jeg som hadde gitt han den skiven tidligere, og da var det skinke på. Jeg kikket under bordet. Ingen skinke. Så så jeg på han en liten stund. “Hm. Creo está aquí!” (jeg tror den er her!) sa jeg, og pekte på magen hans. Han lo høyt og hadde snart spist opp skiven sin også.

Apropos strand, så ble det sagt idag at badetemperaturen er som ved en litt kald norsk sommer, så da er det bare å bli kvitt snufsingen og hoppe uti!