Ronja Røverdatters Portugalblogg! » Portugal

Albufeira – påskeferie med Ola

Ronja — Wed, 31 Mar 2010 19:58:33 +0000

Dagene med Ola i Albufeira går fort. Det er dessverre ikke så varmt som vi håpet, så bading er det ikke blitt mye av foreløpig, men vårt 4-stjerners hotell er helt supert, og vi har det kjempefint. Vi har vært en del rundt i området og sett oss rundt, og har ellers slappet og kost oss i hotellområdet med alt det innebærer. Imorgen har vi 3-årsdag, som skal feires med fin middag og vin. Herlig! Satser på fint vær

Alice (som i Norge går under navnet Ronja) = engelsklærer?!

Ronja — Fri, 26 Mar 2010 00:12:05 +0000

Vi har fått en ny student i min avdeling på skolen. Hun er flittig og noterer og noterer og stiller masse masse spørsmål. Sitter å tenker på hvor annerledes det hadde vært om jeg kunne portugisisk og hvordan det hadde vært med praksis hjemme. I fjor hadde vi én obligatorisk ledelsedag i barnehagen, da vi skulel være leder for én dag (mange valgte å ha to). I år skal vi egentlig ha en hel uke som ledere, men den mister vi som er i utlandet. Hvordan skal det gå med oss til neste år? Jeg får be om litt ekstra trening, tror jeg. Og så har jeg søkt jobb i barnehage for sommeren, så nå er det bare å krysse fingrene!

I går var det engelsktime på praksisstedet igjen. Jeg satt og noterte og tankene var et øyeblikk lenger inne i notatene enn i timen, da jeg plutselig ble “vekket” av engelsklærerns stemme: “Alice! Can you just take over here for a few minutes. I just have to help Ana with something over there (i andre enden av rommet). Oioi! DA våknet jeg, ja! De var midt i en repetisjonsoppgave om dyrene på gården. Min oppgave var å sitte foran i klasserommet med et barn på en stol ved siden av meg. Jeg skulle vise boken kun til det ene barnet, som da skulle velge seg et dyr. Så skulle de andre barna gjette hvilket dyr det var. Barnet på stolen skulle velge hvem som skulle få snakke av alle de som hadde hånden i været, og det måtte være anennhver “boy” og annenhver “girl” som fikk svare. Riktig svar førte til bytte av barn i stolen oppe ved meg. Utfordringen startet da første jenten som satt der sa “no” istedet for “yes”. Hun tok hele runden med dyr og var tilbake ved utgangspunktet før hun plutselig sa “yes”, og da ble det litt kaos i salen, kan man si. Jeg klarte heldigvis å finne en slags ordning på det, og neste unge fikk plass i stolen. Etter det kom lærern tilbake..heldigvis.

Etter timen ble engelsklæreren med tilbake til mitt klasserom, og var tolk mens jeg intervjuet øvingslæreren min. Det var veldig greit, og jeg fikk svar på mange spørsmål. Etterpå var vi på ny omvisning på skolen. Vi fikk en på alle praksisstedene da vi var på besøksrunde med lærerne fra skolen her nede helt i starten av oppholdet, men da var det så mye informasjon at mesteparten forsvant fort ut igjen. Dessuten så hadde vi portugisisktalende guide den gangen. Nå har jeg fått vite mer om hvordan vi gjør det i min klasse, hvordan de andre gjør det og hvordan skolen fungerer. Jeg har til og med lært hva mannen i resepsjonen heter så nå har jeg endelig noe å skive i praksisrapporten min. Jeg satt på høyskolen i nesten tre timer etter praksis idag og skrev. Deilig å se at det er bokstaver i dokumentet jeg holder på med. De jeg har jobbet med før, har både startet og endt som ganske tomme…
Vi har besøksdager på praksisstedene til hverandre, som vil si at jeg skal bli med Kine én dag og Susanna en annen dag, og de skal gjøre det samme med meg. Kine og susanna har vært med hverandre en dag hver denne uken, og så er det min tur etter påske. Det er veldig kjekt. Og vi er veldig glade for at vi klarte å overbevise lærerne her nede om at det var en god idé å bli med den andre studenten, og ikke bare bytte barnehager og dra dit alene en dag. Jeg tror det blir veldig kjekt å oppleve de andre sine barnehager også.

PS. Jeg har fått spørsmål om hva som egentlig er skole og hva som er barnehage. Jeg må si at jeg blander begrepene når det gjelder praksisstedet fordi de kaller det skole selv, mens vi jo er vant til å kalle det barnehage. Høyskolen er også “skolen”, så der blir forvirringen bare større. Jeg kan gå over til å kalle det “skolen” og “høyskolen”? Kanskje det fungerer bedre.. hvis jeg klarer å være konsekvent på det, da.. Jeg har i hvertfall prøvd å være det i dette innlegget…

(Nå trenger jeg kun mine egne ører for å telle hvor mange dager det er til Ola er her. Imorgen kan jeg telle nesen. Ooog! Det er under 30 dager til jeg er hjemme igjen!)

Crush?

Ronja — Sun, 21 Mar 2010 23:46:39 +0000

Min ene bestefar pleide å si da jeg var liten at jeg kom til å falle for en gutt som hadde brune øyne og krøller. Den gangen bare lo jeg det vekk. Nå har det altså skjedd likevel. Men en ting min bestefar glemte å fortelle meg var at gutten skulle være tre år! For det er han! Og virkelig kjempesøt!

Etter at barna i barnehagen har sovet er det er ettermiddagsmåltid. Når flere barn begynner å bli ferdige klapper en av de voksne i hendene. Alle barna som er ferdige forter seg opp fra stolene og bort til den voksne. Hun følger de opp til klasserommet eller gjerne ut hvis det er fint vær. Sist mandag var det bare gutten med krøllene og en annen unge igjen. De pleier da å få litt hjelp så de også får kommet seg ut. Jeg satte neg med gutten med krøllene, og hjalp han først med en yoghurt og så pekte jeg på skivebom han hadde i hånden sin og sa han måtte spise den. Han svarte noe jeg ikke skjønte. Jeg så spørrende på han, og da han gjentok, skjønte jeg ett ord: fiambre (skinke). Jeg tenkte at han sikkert vike ha ny skinke på, for skiven hadde bare smør på, men det var jeg som hadde gitt han den skiven tidligere, og da var det skinke på. Jeg kikket under bordet. Ingen skinke. Så så jeg på han en liten stund. “Hm. Creo está aquí!” (jeg tror den er her!) sa jeg, og pekte på magen hans. Han lo høyt og hadde snart spist opp skiven sin også.

En fugl

Ronja — Sun, 21 Mar 2010 23:18:52 +0000

Idag var det mye større bølger enn vanlig i carcavelos, og jeg har sett en ny fugl på stranden. Den er på størrelse me en linerle, og er hvit på hele underkroppen og lysegrå over og oppå vingene. Den har også svart, hvit svart stripe langs vingene. Den har korte bein, nesten ingen hals og nebbet ser ut som et lite sugerør. Tror den har svarte føtter og nebb, men er usikker. Fuglen ser ut til å spise noe som kommer fra sjøen, men den har ikke svømmeføtter, og kan tydeligvis ikke svømme. Den løper nedover stranden, og så ser det ut til at den spiser noe i den våte sanden, og så løper den full fart oppover igjen når bølgene kommer. Og sånn holder den på. Den får aldri mer vann på seg enn bittelitt oppå føttene. Ganske fasinerende egentlig.

Apropos strand, så ble det sagt idag at badetemperaturen er som ved en litt kald norsk sommer, så da er det bare å bli kvitt snufsingen og hoppe uti!

Dag 10 – Oceanário de Lisboa og tur med cable car

Ronja — Tue, 02 Feb 2010 23:49:36 +0000

I dag var vi oppe relativt tidlig, og dro ut sammen med to andre fra dette og det andre kollektivet. Vi dro til “Oceanario”, som er Lisboas “Akvariet”. De skryter av at de har 1% av verdens sjøvann, og dekker 25% av allverdens fisker. De har små og større akvarier rundt omkring med vinduer som man kan kikke i, som på Akvariet i Bergen. De har også en slags dam med to bevere (det svømmer fisker under de), og to-tre rom med ulike fugler i. De to første rommene har pingviner, måser, en tjeld-aktig fugl, en lundefugl-lignende fugl og noen flere. Det siste har regnskogatmosfære og var fullt av fugler som man stort sett bare hørte, men ikke så. Det mest spesielle var likevel en enorm tank som hele akvariet er basert rundt. Der var det vanvittig mange forskjellige fisker – ulike typer haier, skater, flyndrer, pinnsvinfisk (som var rolig og ikke oppblåst, dessverre ), djevelrokke, og til og med en månefisk! Månefisken var sykt svær, og jeg har aldri sett en fisk bevege seg så treigt i hele mitt liv. Jeg har sett fisk ligge i ro feks på bunnen, men aldri en svømmende fisk som beveger seg så sakte. Munnen gikk samtidig opp og igjen, og det så virkelig ut som et forhistorisk skapning. De hadde også mange store og små fargerike fisker, som jeg har sett i private akvarier rundt omkring. Er usikker på om de var i den store tanken eller i en egen.

Etter å ha vært der, tok vi en slags liten “ulriksbane” som gikk et godt stykke bortover langs kysten. Vi hadde fin utsikt derfra. Så var det mat på et senter i nærheten, før vi tok en spasertur i byn, og rotet oss vekk, før vi fant riktig kurs, og vendte nesen hjemover igjen.

Dag 3 – Alfama, den gamle bydelen

Ronja — Tue, 26 Jan 2010 02:13:07 +0000

Vi hadde en rolig start på dagen med å sove lenge. Kom plutselig på at kniven(!) på kjøkkenet sannsynligvis ikke var noe skarpere den dagen enn dagen før, så vi gikk ut og tok frokosten med ferskpresset appelsinjuice på kafé ved Rossio – på vei mot Alfama.

Det var mye å se på underveis. Vi stoppet for å ta bilder, kikke på statuer, hus og ting, og i butikker. Snart kom vi likevel ned til havet, og Alfama var rett rundt hjørnet. Det var en spennende plass. Gatene der er omtrent som smauene på Nordnes, men her er de små, smale trehusene byttet ut med høyere, men like smale murhus. Alle er ulikt dekorert. Noen er umalt, andre ble nok malt for mange, mange år siden (kanskje helt tilbake til revolusjonen i -74?) mens andre hus igjen er flislagt på utsiden med mønstrede fliser som sender tankene hjem til badegulv og kanskje også gamle kjøkkenvegger hjemme i Norge. Klesvasken henger til tørk mellom hus og ut fra balkonger, og her og der henger et portugisisk flagg. Vi har ikke sett mange av de beryktede løshundene enda, men den eneste vi har sett var til gjengjeld en bull terrier…

Da vi kom opp på toppen så vi en stor og flott borg med parkområde rundt. Det har vist seg i etterkant at det var Castelo de São Jorge. Vi gikk rundt hele og prøvde å finne ut hvordan man kom seg inn, men uten hell. Vi fant en port som vi prøvde å se inn, men det skjedde ikke noe. Da vi var på vei til å gå, kom det en securitasvakt, stramt oppkledd med tjukk jakke med glidelås helt opp i halsen, matchende bukse og røyk i hånden, susende forbi oss på en liten motordrevet ting med to paralelle hjul. Har bare sett sånn på flyplass før, tror jeg, men en vakt som så så stram og alvorlig ut?! Vi måtte le. Det er ikke lett å få noe sånt til å se seriøst ut.

Borgen fikk vi dessverre ikke sett denne gangen. Vi får prøve igjen senere. Vi planla å gå ned på baksiden for å oppdage nye områder av byn, men det skulle vi visst ikke ha gjort. Der så husene mye mer slitne ut, det sto div gjenger på mange hushjørner, og vi tenkte at “oi! Her bør vi kanskje ikke gå..”. Vi gikk litt videre, og kom til en trikkeholdeplass, der vi tok første og beste trikk tilbake til sentrum.

Trikken var bitteliten og veldig full. Den kjørte omtrent samme rute som vi nettopp hadde gått, og da vi kom til toppen, gikk nesten alle av, og vi kunne finne oss sitteplasser. Det var veldig bratt på vei ned, og vi måtte holde oss fast for å ikke skli ned fra setet.

Da vi var tilbake i sentrum, hadde jeg fått kraftig gnagsår fra nye sko, og vi fant første og beste sted å spise. Stedet heter República do Cerveja, og er da spesialist på øl. Dette viste de blant annet ved å ha et stort utvalg utstilt i baren i tillegg til å ha flere ølrelaterte tekster på veggene:

Beer troubleshooting
symptom: everybody looks up to you
fault: you are dancing on the table
action: fall on somebody cushy-looking

Beer troubleshooting
symptom: beer tasteless, front of your shirt is wet.
fault: Mouth not open or glass applied to wrong par of the face
Action: Retire to restroom, practice in mirror

People who drink light “beer”, they don’t like the taste of beer; they just like to pee a lot.

Vi spiste ulike retter med biffkjøtt, drakk Super Bock, som er øl fra Porto, og satt lenge og snakket om alt mulig…før vi fant ut at det var på tide å gå hjem.

Da jeg kom hjem dunket det i føttene, og sokken var våt på hælen. Blemmen som helt tydelig hadde vært der, var ingen blemme lenger. Jeg la meg på siden for å slippe å komme borti noe, tenkte at jeg burde hatt mer enn to plaster med meg, så jeg slapp å spare de til dagen etter, og sovnet relativt fort…

Dag 2 – Første dag i Lisboa

Ronja — Sun, 24 Jan 2010 02:57:14 +0000

De andre som bor i samme kollektiv virker veldig hyggelige, og har tilbudt seg å vise oss rundt overalt når som helst. Tilbudet var tydeligvis unntatt idag fordi de var noe sliten etter festlig sammenkomst igår, så idag var vi rundt omkring på egenhånd.

Vi bor rett ved metrostasjonen “Rato”(?), og idag har vi gått til “Rossio” som er litt over halvveis til Alfama, som er den gamle bydelen i Lisboa. Det er visst jeg som har best retningssans her, men det gikk bra likevel. Det er ikke så vanskelig å finne fram her. Veiene er lange og rette, og så er det store åpne plasser rundt innimellom med statuer så de er lett å kjenne igjen. Vi har tatt en del bilder, både shoppet og vindus-shoppet, sett små gule trikker, det Stig Holmås kaller “fløybaner” fordi de går opp de bratte bakkene, svære statuer med park rundt, plazaer, steder der de KUN selger kirsebærlikør, bittebitte små spesialbutikker av alle slag, kirker og mye mer. Det ble en kafétur underveis også. Vi kikket litt på kartet for å oppdatere oss mens vi drakk kaffe eller friskpresset appelsinjuice, før vi vimset videre for å se om vi fant noe mat.

Det ble utemiddag idag. Italiensk restaurant faktisk! Vi så på menyen og valgte oss en øl i passende størrelse til maten. Da vi skulle bestille lo kelneren av oss, og spurte om vi var sikre. Han lo igjen og pekte på Susanna, og syns visst ikke at vi jenter tålte en så svær øl. Vi snakker om en øl som etter norsk standard er helt normal – en 0,4. Kelnern kom stadig bort og spurte oss om ting. Han virket noe sjenert, og det endte faktisk med at mannen prøvde å invitere oss ut på diskotek, noe vi takket høflig nei til under påskudd av at vi fremdeles var trøtte etter reisen (noe som var delvis sant). Da vi skulle betale fant vi et visittkort fra restauranten inni heftet med regningen. På baksiden av kortet sto et telefonnr. og kelnerns navn…

Det er veldig greie priser på det meste her. Vi fant en matvarebutikk i morges som ikke var sånn kjempebillig, men så har vi da også kjøpt oss fine støvletter (jada, det er sånne som kalles skoletter) for rundt 80kr. Som jeg skrev på fjesboken tidligere idag: “Fine sko til 80kr. Veske til ca 100. Mango har salg, og selger ting for ned til 50kr. En 0,4 øl koster ca 16kr. Cappuchino får man til omtrent en tier. Noen som får lyst på en tur?”

Imorgen skal vi forhåpentlig til Alfama, og som jeg skrev over, er det den gamle bydelen. Vi planlegger å gå dit, kikke på veien, ta bilder, spasere litt der nede, spise middag, og reise opp igjen. Tror det blir en fin dag:)

Dag 1 – Ankomst – Lisboa

Ronja — Sat, 23 Jan 2010 23:47:42 +0000

Jeg skulle blogge igår kveld, men da jeg hadde skrevet ferdig innlegget på mobilen min, klikket nettet, og alt jeg hadde skrevet forsvant. Derfor prøver jeg igjen idag.

Nå er vi altså framme i Lisboa. Reisen gikk kjempefint. Vi hadde fått vite hvilken buss vi måtte ta, men ikke hvor vi skulle gå av, så vi endte med taxi. Da vi kom fram sto det en flokk studenter utenfor huset. De hjalp oss opp trappene med bagasjen, og vi lærte at 2.etasje ikke nødvendigvis ER 2.etasje. Her er det nemlig det vi hjemme kaller 3.etasje fordi de har en slags ground floor underst.

Vi kom oss altså opp trappene, fant rommet vårt, og ble deretter vist rundt i kollektivet. Det er plass til 14stk her, men har registrert at minst et dobbeltrom står tomt for tiden. Vi har et greit kjøkken med to store kjøleskap, grei benkplass og et lite kjøkkenbord. I stuen er det stasjonær pc, tv, sofa og et stort spisebord. Vi har også en liten balkong (med branntrapp) som vi deler med et kollektiv rett over gangen. Fra den ser vi utover deler av byen og også ned mot en bakgård med sitrontrær, appelsintrær og løskatter.

Vi trakk oss ganske fort tilbake for å slappe av etter reisen. Klokken nærmet seg tross alt tolv (norsk tid) da vi kom frem. Vi bor alle tre på et rom. Det er en enkeltseng og en køyeseng her inne, et nattbord, to stoler , et bord og et skap til hver.
Vi hadde sittet på rommet en stund og diskutert førsteinntrykkene og muligens fått litt dårlig samvittighet for å ha trukket oss tilbake så fort uten å ha snakket skikkelig med de andre som bodde der, da det plutselig banket på døren. Inn kom et helt tog av mennesker som alle ville hilse på – både med håndhilsing og med klem og et kyss på hver side. Mine reiseveninner var visst ikke helt forberedt på det, og den ene finnen som bor her var visst ikke forberedt på at jeg hilste på han på samme måte…

Etter en stund gikk de ut igjen, og vi slappet av og la oss med god samvittighet.