Dag 18 - området vi bor i og....en badestrand?!

Her er huset vi bor i. Vi bor to etasjer over inngangen. Huset ser ut til å være et typisk Lisboa-hus i mur, med svær dør og små balkonger her og der. Det virker som et veldig greit strøk å bo i. Det er relativt rolig med unntak av en del bilisten som ser ut til å ta en snarvei gjennom vår gate for å unngå den verste rushtrafikken, og vi har en ambasade på den andre siden av gaten, så det er et veldig greit strøk å bo i.

Vi har likevel fått en kraftig vekker da en fra nabokollektivet ble utsatt for blind vold allerede første uken. Vi har altså lært at det ikke er lurt å gå alene om kvelden – og i hvert fall ikke i enkelte områder av byen.

Folk passer på oss over alt. Vi skulle krysse en gate rett ved en skarp sving med murer på begge sidene, som gjorde at man ikke kunne se når det kom en bil. Vi sto på fortauet en stund og jeg hadde akkurat sagt at “oi! Det der ser skummelt ut!”, da en forbipasserende mann slengte ut kommentaren “be careful!” til oss før han forsvant.
Da vi skulle kjøpe ovn, fortalte damen bak oss i køen at hun hadde kjøpt en ovn der tidligere som ikke hadde virket, og at vi måtte huske å få en skikkelig kvittering med garanti på. Og etterpå, så ble hun der og passet på at vi fikk det vi skulle.
Idag fortalte jeg Ana at jeg måtte finne øvingslærern min i barnehagen for å spørre henne om noe. Hun spurte en som ikke snakket engelsk, som spurte en annen som heller ikke snakket engelsk, og så løp hun overalt i hele barnehagen med meg på slep for å finne øvingslæreren. Og jeg som bare skulle spørre når jeg måtte være tilbake etter dagens pause…

Etter å ha sittet og lest litt i pausen min, gikk jeg ut for å få litt sol og lutt luft, og bestemte meg for å gå ned og finne ut hvordan en av de mye omtalte Cascais-strendene så ut. Mmm. Absolutt en nydelig plass. Det var lang sandstrand og store bølger som rullet innover stranden.

Det blåste litt, så det ble noe kjølig etterhvert, men så lenge solen skinte var det kjempedeilig, og jeg tenkte at “Nå gleder jeg meg til det blir varmere! Tenk  å kunne bade i lunsjpausen da!”

Ps:Idag har jeg endelig fått meg et portugisisk telefonnummer som kan brukes. Send meg en melding eller mail om dere vil ha det.