Fy søren så godt jeg har sovet i natt. Øreproppene hjalp veldig. Jeg hørte ingen vekkerklokke, da, så Kine var borte og dyttet i meg. Dessverre var hodepinen og den rennende nesen og alt det andre ikke akkurat bedre enn i går, og jeg fant ut at jeg ikke kom til å kunne gjøre noe i praksis, og ville ikke smitte barna, så jeg ble hjemme.
Det var deilig å ha rommet for seg selv en stund. Jeg sov litt, leste og slappet av, men så begynte jeg å savne Norge. Det er kjekt å ha en snill kjæreste som kan stelle for en når en er syk, og veldig mye lettere å savne når man ikke har noe spesielt å holde seg opptatt med. Jeg snakket lenge med Ola på Skype. Så sov jeg litt og følte meg mye bedre om ettermiddagen.
Jeg har tenkt at jeg er glad det ikke er mer enn 13 uker jeg skal være borte. Mange reiser jo på utveksling et helt semester eller kanskje til og med to! Nå har 14 dager gått. Det har i grunnen gått relativt fort, men de 11 ukene som er igjen virker lange.. Heldigvis får jeg besøk før det. Da blir det sol og bading på Algarvekysten.
I kveld skal spanjolene ut på byn (igjen…) og inviterte oss med. De andre ble med, men jeg bestemte meg for ikke å risikere helsen mer enn nødvendig, og ble hjemme. Film, litt chips og så inn igjen med øreproppene og sooove…
Baaaaah! En kjedelig dag… 