I dag var vi på universitetet for første gang. Det er et lite universitet – faktisk på størrelse med Dronning Mauds Minne Høgskole hjemme i Trondheim. Hun som egentlig skulle møte oss og vise oss rundt var ikke der, men vi fikk treffe hun som blir læreren vår på universitetet, og hun viste oss rundt på skolen, og fikk se kantinen, lese/spise/skravleområdet, klasserom, kontorer, bibliotek osv. Etterpå skulle hun kjøre oss til den første av de tre barnehagene vi skal til, så vi fikk treffe kontaktpersoner og bli kjent med området.
Barnehagen var stor. Det var 8 eller 10 avdelinger til sammen, tror jeg, og de sa det normalt var ca 170 barn der hver dag, og rundt 40 voksne. Barnehagen har høns ute, men ellers det vi nordmenn mener er et noe stusslig uteområde. Inne var barnehagen ryddig og relativt oversiktlig. De har et rom med scene for dans og teater, balettrom med speil på en hel vegg, og klasserom med pulter, tegnesaker, bøker, leker og tegninger på alle veggene. Hun som viste oss rundt, var en dame sikkert rundt 60, og snakket ikke engelsk, så læreren fra universitetet oversatte. En gang hadde læreren stoppet for å hilse på noen, så hun ble ikke med inn i rommet. Guiden vår fortalte og fortalte, og vi skjønte egentlig ikke noe i det hele tatt. Så snudde hun seg mot en annen dame i rommet, slo ut med armene, lo litt, og sa “de forstår ikke!”. Dét skjønte jeg…
Folk her i Portugal ser forresten ut til å tro at jeg er herfra for det er stadig noen som prøver å snakke til meg på portugisisk. De snakker gjerne engelsk til Kine og Susanna først, og så prøver de ser på portugisisk til meg. En dame bak disken på en kafé midt i sentrum virket veldig hyggelig og snakket masse. Jeg prøvde å si på en høflig måte at jeg ikke snakker portugisisk, og hun unnskyldte seg og tok i mot bestillig. Mens jeg ventet snakket hun med en annen dame bak disken, og da hun snudde seg mot meg igjen, smilte hun og snakket plutselig masse portugisisk igjen! Det skal ikke være lett….
Vi var også innom Pastéis de Belém idag. Det er en plass som helt tydelig er viden kjent og vi har fått den anbefalt opp til flere ganger – fra mange personer, bøker osv. De har noen utrolig gode kaker der som kalles “pastel de nata”. Jeg er usikker på hva det egentlig er laget av, men de har et porøst skall rundt, og muligens noe vaniljekrem eller noe inni. Mektig, men utrolig godt! De serveres med kanel og sukker på, og ser sånn ut:
Da vi kom hjem var vi veldig slitne, så det ble mest avslapping med skype, te og litt skravlig om hvordan dagen har vært.
Nata = overcooked milk, when it becomes a little bit harder than cream.
Thank you