Vi hadde en rolig start på dagen med å sove lenge. Kom plutselig på at kniven(!) på kjøkkenet sannsynligvis ikke var noe skarpere den dagen enn dagen før, så vi gikk ut og tok frokosten med ferskpresset appelsinjuice på kafé ved Rossio – på vei mot Alfama.
Det var mye å se på underveis. Vi stoppet for å ta bilder, kikke på statuer, hus og ting, og i butikker. Snart kom vi likevel ned til havet, og Alfama var rett rundt hjørnet. Det var en spennende plass. Gatene der er omtrent som smauene på Nordnes, men her er de små, smale trehusene byttet ut med høyere, men like smale murhus. Alle er ulikt dekorert. Noen er umalt, andre ble nok malt for mange, mange år siden (kanskje helt tilbake til revolusjonen i -74?) mens andre hus igjen er flislagt på utsiden med mønstrede fliser som sender tankene hjem til badegulv og kanskje også gamle kjøkkenvegger hjemme i Norge. Klesvasken henger til tørk mellom hus og ut fra balkonger, og her og der henger et portugisisk flagg. Vi har ikke sett mange av de beryktede løshundene enda, men den eneste vi har sett var til gjengjeld en bull terrier…
Da vi kom opp på toppen så vi en stor og flott borg med parkområde rundt. Det har vist seg i etterkant at det var Castelo de São Jorge. Vi gikk rundt hele og prøvde å finne ut hvordan man kom seg inn, men uten hell. Vi fant en port som vi prøvde å se inn, men det skjedde ikke noe. Da vi var på vei til å gå, kom det en securitasvakt, stramt oppkledd med tjukk jakke med glidelås helt opp i halsen, matchende bukse og røyk i hånden, susende forbi oss på en liten motordrevet ting med to paralelle hjul. Har bare sett sånn på flyplass før, tror jeg, men en vakt som så så stram og alvorlig ut?! Vi måtte le. Det er ikke lett å få noe sånt til å se seriøst ut.
Borgen fikk vi dessverre ikke sett denne gangen. Vi får prøve igjen senere. Vi planla å gå ned på baksiden for å oppdage nye områder av byn, men det skulle vi visst ikke ha gjort. Der så husene mye mer slitne ut, det sto div gjenger på mange hushjørner, og vi tenkte at “oi! Her bør vi kanskje ikke gå..”. Vi gikk litt videre, og kom til en trikkeholdeplass, der vi tok første og beste trikk tilbake til sentrum.
Trikken var bitteliten og veldig full. Den kjørte omtrent samme rute som vi nettopp hadde gått, og da vi kom til toppen, gikk nesten alle av, og vi kunne finne oss sitteplasser. Det var veldig bratt på vei ned, og vi måtte holde oss fast for å ikke skli ned fra setet.
Da vi var tilbake i sentrum, hadde jeg fått kraftig gnagsår fra nye sko, og vi fant første og beste sted å spise. Stedet heter República do Cerveja, og er da spesialist på øl. Dette viste de blant annet ved å ha et stort utvalg utstilt i baren i tillegg til å ha flere ølrelaterte tekster på veggene:
Beer troubleshooting
symptom: everybody looks up to you
fault: you are dancing on the table
action: fall on somebody cushy-looking
Beer troubleshooting
symptom: beer tasteless, front of your shirt is wet.
fault: Mouth not open or glass applied to wrong par of the face
Action: Retire to restroom, practice in mirror
People who drink light “beer”, they don’t like the taste of beer; they just like to pee a lot.
Vi spiste ulike retter med biffkjøtt, drakk Super Bock, som er øl fra Porto, og satt lenge og snakket om alt mulig…før vi fant ut at det var på tide å gå hjem.
Da jeg kom hjem dunket det i føttene, og sokken var våt på hælen. Blemmen som helt tydelig hadde vært der, var ingen blemme lenger. Jeg la meg på siden for å slippe å komme borti noe, tenkte at jeg burde hatt mer enn to plaster med meg, så jeg slapp å spare de til dagen etter, og sovnet relativt fort…