Er det ferie snart?

Jeg merker jeg begynner å bli klar for akkurat det.

Akkurat nå har jeg fem til sammen av mappebidrag og arbeidskrav som må leveres inn før jeg drar til Portugal. De er på til sammen 35-37 sider, og egentlig bør alle inn før jul for etterpå blir jeg jo travelt med praksisforberedelser.Listen over oppgavene man burde ha gjort ligger klare på pulten – eller rettere sagt kjøkkenbordet for tiden, fordi pulten er dekket av pensumbøker og noe som etterhvert skal bli julegaver.

Julegaver, ja. De har man selvfølgelig heller ikke fått gjort noe med midt oppi alt dette. Det kommer vel etterhvert, det, kanskje. Den dagen man plutselig og helt uventet får penger. Fra en onkel i Amerika kanskje. Eller eventuelt fra lånekassen 15. desember. Da er jeg ihvertfal HELT sikker på at pengene er borte før det blir januar igjen.

På skolen er det pga strømsparing stort sett bare biblioteket som går an å lese på etter kl 4 med mindre man har med seg en tjukk hjemmestrikket ullgenser (noe jeg ikke har, da alle mine klødde, og deretter på mystisk vis ble for små etter hvert som de ble eldre). Og biblioteket stenger i gjennomsnittet ca kl 5. Skolens åpningstid er det ikke noe å si på. Hadde man bare klart å være der til 06.00… Da hadde man fått 16 t på skolen! Men så er det jo undervisning også. Og i tillegg trenger man søvn. Dessuten er det dyrt med så mye kaffe som man trenger for å lese i 16 timer.

I tillegg blir det kaldere også ute. Når man skal på dykketur må man ha med kjeledress, lue, votter, ekstra ull, og en varmeflaske hadde også vært lurt. Det merker man i hvert fall i etterkant mens man febrilsk sitter i dusjen med rumpen oppi den største baljen man har for å få varmen i seg igjen. Eller kanskje man bruker det varmeste vannet i springen for å fylle opp varmeflasken, og deretter sette seg på den. Kaldt er det i hvert fall.

Jeg merker at jeg oser over av optimisme, energi og motivasjon. Pensumbøkene forflytter seg selv bort til kjøkkenbordet, åpner seg og en markeringspenn med tilhørende markeringslappdispenser triller ut av pennalet og begynner å markere der den finner noe som kan brukes. Selvfølgelig er det ulike farger til ulike oppgaver, og pennen er veldig flink. Den suser gjennom alle pensumbøkene (setter selvfølgelig kun lapper i de som er biblioteket sine), og snart har den funnet så mye teori at det omtrent dekker behovet i alle oppgavene. Da løfter macen på skjermen sin og en stor, blå dobbelt-v dukker opp. Tastene går opp og ned av seg selv. Sitatene omformuleres tilfine gjennomtenkte setninger som passer godt sammen og snart er alle oppgavene ferdig skrevet. Pennen kryper tilbake i pennalet, macen lukkes, og jeg kan krype godt under dynen og får akkurat 5 timer søvn før det er tilbake til virkelighet, skole og oppgaver igjen.