|
|
Idag var det siste morgen på eget rom, siste hotellfrokost og siste spasertur i Porto…for nå. Vi tok tog tilbake til Lisboa og fant oss mat på vei hjem. Deilig å være tilbake i grunnen. Dessverre har en del av beboerne i kollektivet reist hjem mens vi var borte, og andre er ennå ikke kommet tilbake fra ferie, så det er ganske tomt her.
Jeg begynner å bli forvirret av mine “dag…”. Hvilken dato var egentlig dag 19? Jeg må visst begynne å føre på dato også..
Neste helg får jeg besøk. Hurra! Marita og HanneLise kommer hlt fra Bergen for å hilse på, og det i hele 5 dager! Jeg har hjulpet litt til med å finne et bra hotell, og nå sitter jeg her og bare venter på at det skal bli 26.februar…
I morgen skal jeg ned i byn og gå litt sammen med Lisa (finsk) og to andre jenter. Er spent på hvor vi skal gå :p
Idag tok vi “Portos broer”-ruten. Det er mange broer i Porto og vi fikk historien til alle. En av de største broene er det faktisk Gustavo Eiffel som har designet. Så splittet vi oss. Kine og Susanna var litt lei av å kjøre buss, og jeg tok den fineste og lengste turen alene; “Portos slott”. Det var ikke veldig mange og store slott, men det var mye annet å se på. Litt utenfor sentrum er det en stor sandstrand. Idag var bølgene ganske store, og det var masse surfere der ute. I nærheten fant vi tivoli og masse masse folk i kostymer. DER var de! Veldig artig å se. Jeg fikk også se mange mye finere strøk enn det vi bor i selv, og fant ut at vi så absolutt bør ta en sånn buss i Lisboa også.
Da jeg kom tilbake fra bussturen, gikk vi langs sjøen. Der var det masse små restauranter og det krydde av engelskmenn. Vi fant etterhvert ut at det var fordi Porto skal spille mot Arsenal imorgen. Søren at vi ikke visste det tidligere!
(bilder kommer)
Idag tok vi turistbussen. Det kostet 12€, og da kunne man ta tre ulike ruter, og hoppe av og på hvor man ville. Vi startet med “Det historiske Porto”, og fant ut at – joda, Porto er en fin by. Det var mye kaldere i Porto enn i Lisboa, og vi satt altfor lenge ute på bussen, så da vi var tilbake der vi startet, gikk vi tilbake til samme restaurant som dagen før, og spiste middag. Det var ikke før etter den store koppen med kakao, som vi hadde til dessert, at vi fikk varmen i oss igjen, og vi gikk fort opp bakken og hjem igjen.
Det er jo karneval nå, men vi har bare sett noen få utkledde. En liten krokodille, en prinsesse og en heks. Vi er blitt fortalt at noen av ungdommene har med seg egg som de kaster på folk, og at turister er mest utsatt, så vi bør kanskje ikke være midt i det, men vi vil jo se karnevalet likevel. Så hvor er alle sammen?
(bilder kommer)
Vi våknet opp, og nøt å ligge i sengen så lenge vi ville uten at andre slo på lyset og skravlet og å deretter kunne være på badet så lenge vi ville uten at andre banket på døren og ventet på tur.
I dag har vi tatt en runde rundt i Porto og sett oss rundt. Det er ganske kaldt her. Vi har gått ned til sjøen, og spist på en veldig koselig restaurant der nede med god mat. Vi spaserte litt rundt og fant ut at byen var mye finere i dagslys, og at vi burde ta en av de store gule, toetasjes turistbussene for å bli litt mer kjent med byen. Så fant vi et shoppingsenter og ble værende der til etter middag.
Jeg har aldri vært så opptatt av valentinsday, men det å sitte på restaurant og se hjerter på alle bordene og alle parene som gikk rundt forelsket og holdt hverandre i hendene og klisset, følte jeg meg ganske alene, og skulle virkelig ønske at Ola var her med meg, og at vi også kunne feire valentinsdagen som de andre parene her.
Da de stengte senteret gikk vi halv-paranoide tilbake til hotellet.
Vi pakket, ryddet rommet vårt og dro rett til togstasjonen. Vi hadde beregnet i overkant av en time, men det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde å fikse billetter. Køene var langt fra hverandre, og vi gikk fra sted til sted og skjønte ikke hvor vi skulle, og selvfølgelig snakket de ikke særlig engelsk der heller. Etter hvert ble køene lengre også, og vi endte med å kjøpe billett til neste tog istedet for, og gikk for å finne noe å spise.
Togturen til Porto tok 2timer og 45min. Portugal er visstnok ikke så flinke til å ta vare på småstedene sine, og byene blir stadig prioritert. Det sies at skoler, hus, gårder og arbeidsplasser blir nedprioritert og mange steder er fraflyttet. Likevel så vi veldig mange fine steder. Det var store åkre, hvite murhus, hester, appelsintrær og flotte skoler, men også gamle og falleferdige bygninger..
Da vi kom fram skulle vi ta metro til hotellet. Undergangen ned til metroen så ganske skummel ut, og vi skjønte ikke billettautomatene. Fikk etterhvert hjelp fra en uteligger, som fikk litt penger som takk for hjelpen. Hotellet var rett ved metrostoppet, så vi fant det fort, men da vi kom inn viste det seg at det var skjedd en feil.. Vi hadde booket hotell for mars, og ikke februar, som planlagt. Krise! En av de to som sto i resepsjonen fortalte at de også hadde et hotell litt lenger oppe i gaten, som de ringte til, og fant ut at de hadde tre enerom for denne perioden. Supert! Mannen kjørte oss dit, og sørget for at vi betalte ca det samme som vi skulle gjort på det andre hotellet (selv om standarden sannsynligvis var en del høyere).
Vi fant oss fort til rette på rommene, og tuslet ut litt senere for å spise. Etterpå skulle vi finne en matbutikk for å finne noe snacks for kvelden, men vi visste ikke helt hvor vi skulle lete, og så etter noen å spørre. Vi fant en jente på vår egen alder, som tilbød seg å følge oss fordi hun selv også var på vei for å kjøpe sigarettpapir..
Vi var et stykke inn i den første mørke bakgaten før vi merket at ikke alt var som det burde. Jenten virket noe forvirret og det var umulig å se henne i øynene. Hun gikk fort. Det viste seg at jenten var ruset, og at vi nå var i et område vi ikke kjente i det hele tatt. Etter å ha fortsatt inn i den neste bakgaten, angret vi. Vi ville ikke være med hene til hvor hun nå hadde tenkt at vi skulle, men vi kunne ikke gå heller, for vi visste jo ikke veien ut igjen. Endelig kom vi til butikken, og vi bestemte oss for å bli der en stund så jenten kunne gå sin vei før vi kom ut igjen. Vi så henne finne det hun skulle ha, betale og gå ut av butikken. Vi roet oss litt ned, og tuslet litt rundt og kikket etter det vi skulle ha. En liten stund senere var jenten inne mellom hyllene igjen. Vi ventet til hun var ute igjen før vi fant en dame som ville hjelpe oss å finne veien tilbake så vi kom oss trygt tilbake til hotellet.
En mann i 50-60årene sto ved kassen for å betale. Han hadde blått hår, fargerike klær og var veldig tynn (litt Jan Teigen-kropp?), og så muligens ruset ut, han også. Han hadde med seg en liten jente på kanskje 5-6år. Hun gikk i tilsvarende klær som han, og hadde rødt utslett i ansiktet og blanke øyne. Kanskje hun hadde feber? Vi fikk helt vondt av henne.
Så ble det endelig vår tur, og vi betalte, og gikk ut med vår nye guide. Da så vi jenten igjen. Hun kom full fart inn i butikken, så oss med vår nye guide, og forsvant. Hun ga sikkert opp å få oss med til hvor det nå var, og det var helt sikkert like greit.
Vi kom oss vel tilbake til hotellet til slutt, men var temmelig skjelven, alle tre. Godt å ha enerom og å kunne snakke med kjærestene våre, da 
Idag skulle Desi, en polsk jente, reise hjem. Det var avskjedsmiddag og masse folk i stuen. Veldig koselig. Vi forberedte oss til å reise.
Idag var vi ute i Bairro Alto igjen. De andre har snakket så mye om et lite sted med livemusikk, så vi gikk der. Vi fant oss to bord i et hjørne, og klarte å skvise alle rundt det. Kine var borte i baren og kjøpte en kopp sangria. 5€ kostet det. En stund etter var jeg borte og skulle kjøpe, og jeg betalte 6€. Jeg skjønte ingenting. Så kom Susanna. Hun fikk et surt blikk fra damen i baren, beskjed om å betale 4€, men fikk ingen sangria. Hun måtte betale igjen for å få den for damen mente at Susanna betalte for min. Jeg gikk tilbake i baren for å klage. Jeg fikk snakke med en som kunne engelsk og fikk høre at de små koppene kostet 2€ og de store kostet 4€. Hvor kom 5 og 6 fra? Og hvorfor betalte Susanna for to? Det viste seg at det var kaos bak disken. En serverte og en annen tok pengene, og de hadde visst ikke kontroll i det hele tatt. Vi fikk ingen penger tilbake og damen var fremdeles like sur, så det ble med den sangriaen. De vil fremdeles overbevise meg om at det faktisk ER en bra plass, så kanskje jeg må tilbake likevel. Musikken var bra da. Det var et lokalt liveband som spilte kjente sanger både portugisiske og internasjonale.
I dag regnet det så mye at jeg måtte inn igjen for å hente regnjakke før jeg dro til barnehagen. Det er første gang siden vi kom. Buksen var helt våt på lårene da jeg kom fram, og de i barnehagen var veldig bekymret. “Alice! Du må ikke gå sånn. Du bli r kald og så blir du syk! Har du ikke med deg noe tørt du kan ha på deg?” Nei, jeg hadde ikke det, men jeg er jo vant til sånt vær fra Norge – og spesielt Bergen, så det var ikke noe problem. Etter en liten time var buksen tørr igjen.
Av og til sitter jeg på med en annen Ana til byn. Hun skal av og til til skolen etter barnehagen, og jeg kan da sitte på til skole, og gå de resterende 15 min derfra. Idag sluttet det å regne akkurat når bilen stoppet, og jeg kunne gå tørrskodd tilbake til kollektivet
I dag var jeg med Ana sin klasse på engelskundervisning.
Barna i barnehagen er fordelt sånn: 0år – egen babygruppe, 1-3 år – småbarn, og deretter er det barn i skoleklasser som på norske skoler. De begynner med timer i engelsk, balett og mer med én gang de begynner på skolen. Det er ikke vanlig skole, da, for den begynner de ikke på før de er 5-6, som i Norge, men det er pre-school på et litt annet nivå enn det vi er vant med i Norge.
Det var bare en liten gruppe barn som var der idag, så det ble bare repetisjon. Vi satt i et klasserom med pulter som var satt sammen til et stort rektangel. Læreren hadde en cd med musikk og lyd, og barna hadde en bok hver som de fulgte med i, og gjorde oppgaver. Læreren snakker, og barna repeterte stort sett. Så var timen over. Jeg syns det var litt kort, så jeg ble med engelsklæreren videre til neste gruppe. De var mange flere. Barna satt i en halvsirkel med læreren foran. De hadde ikke bøker selv, men læreren hadde en perm med bilder som hun hadde satt sammen selv, og den var utgangspunktet for timen. De hørte på “de tre små grisene” og “keiserens nye klær” på cd, og læreren mimet med bevegelser. Barna var veldig interessert, og de sang en sang etterpå om ulike klær og om “socks and shoes or boots” for at barna lettere skal huske det de har lært.
Det var veldig spennende å være med på. Kanskje jeg kan delta mer neste gang? Det var også deilig å endelig kunne snakke med noen som skjønte alt jeg sa. Engelsklæreren er visst grei å ha, og jeg gleder meg allerede til neste gang.
 Her er huset vi bor i. Vi bor to etasjer over inngangen. Huset ser ut til å være et typisk Lisboa-hus i mur, med svær dør og små balkonger her og der. Det virker som et veldig greit strøk å bo i. Det er relativt rolig med unntak av en del bilisten som ser ut til å ta en snarvei gjennom vår gate for å unngå den verste rushtrafikken, og vi har en ambasade på den andre siden av gaten, så det er et veldig greit strøk å bo i.
Vi har likevel fått en kraftig vekker da en fra nabokollektivet ble utsatt for blind vold allerede første uken. Vi har altså lært at det ikke er lurt å gå alene om kvelden – og i hvert fall ikke i enkelte områder av byen.
Folk passer på oss over alt. Vi skulle krysse en gate rett ved en skarp sving med murer på begge sidene, som gjorde at man ikke kunne se når det kom en bil. Vi sto på fortauet en stund og jeg hadde akkurat sagt at “oi! Det der ser skummelt ut!”, da en forbipasserende mann slengte ut kommentaren “be careful!” til oss før han forsvant.
Da vi skulle kjøpe ovn, fortalte damen bak oss i køen at hun hadde kjøpt en ovn der tidligere som ikke hadde virket, og at vi måtte huske å få en skikkelig kvittering med garanti på. Og etterpå, så ble hun der og passet på at vi fikk det vi skulle.
Idag fortalte jeg Ana at jeg måtte finne øvingslærern min i barnehagen for å spørre henne om noe. Hun spurte en som ikke snakket engelsk, som spurte en annen som heller ikke snakket engelsk, og så løp hun overalt i hele barnehagen med meg på slep for å finne øvingslæreren. Og jeg som bare skulle spørre når jeg måtte være tilbake etter dagens pause…
Etter å ha sittet og lest litt i pausen min, gikk jeg ut for å få litt sol og lutt luft, og bestemte meg for å gå ned og finne ut hvordan en av de mye omtalte Cascais-strendene så ut. Mmm. Absolutt en nydelig plass. Det var lang sandstrand og store bølger som rullet innover stranden.
Det blåste litt, så det ble noe kjølig etterhvert, men så lenge solen skinte var det kjempedeilig, og jeg tenkte at “Nå gleder jeg meg til det blir varmere! Tenk å kunne bade i lunsjpausen da!”
 
Ps:Idag har jeg endelig fått meg et portugisisk telefonnummer som kan brukes. Send meg en melding eller mail om dere vil ha det.
|
|
